Radon
Norge, Sverige og Finland er blant de land i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluft. Det er gjennomført flere landsomfattende kartlegginger av radon i Norge, og om lag halvparten av landets kommuner har kartlagt radon i henhold til Strålevernets retningslinje. Beregninger viser at gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon i norske boliger er 89 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter). Nesten hver tiende norske bolig, totalt rundt 175 000 boliger, har radonkonsentrasjon i innelufta som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3.
Statens Strålevern anbefaler at tiltak igangsettes ved radonnivåer over 100 Bq/m³.
Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.
Radongassen kan verken sees, luktes eller smakes og er det største strålingsproblemet vi har i Norge. Vi oppholder oss innendørs nesten 93 % av våre liv, være seg på skole, jobb eller i hjemmet. Derfor er det kritisk å ha et godt inneklima. De høyeste radonkonsentrasjonene finner vi i områder med alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn.
Radonkonsentrasjonene i inneluft i norske boliger har økt de siste 20 - 30 årene, og er ofte høyest i nyere boliger. Stor temperaturforskjell mellom inne- og uteluften, særlig om vinteren, kan skape et undertrykk, som kan bidra til økt innstrømning av radon.
Hva er radon?
Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har naturlig opprinnelse. Et slikt stoff er uran (238U). Når uran brytes ned dannes nye radioaktive elementer i en kjede som ender med stabilt bly (206Pb). I denne kjeden finner vi radium (226Ra), som igjen desintegrerer til radon (222Rn). Radon er en edelgass med liten evne til å binde seg til andre stoffer. Det medfører at radon lett unnslipper materialer og kommer ut i luften vi puster i.
Når radon desintegrerer dannes radioaktive isotoper av polonium (Po), vismut (Bi) og bly (Pb). Disse kalles radondøtre, og er kjemisk aktive og har stor evne til å feste seg til partikler, gjenstander i omgivelsene og til luftveiene ved innånding. Radon og radondøtrene 218Po og 214Po avgir alfa-stråling som kan gi skader på levende celler slik at de kan utvikle seg til kreftceller.
Begrepsforklaringer:
Desintegrasjon:
Endring i atomkjernen ved utsending av stråling slik at elementet går over til et annet grunnstoff.
Becquerel (Bq):
1 Bq=1 desintegrasjon pr. sekund (mål for aktiviteten til stoffet).
Isotop:
Samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner i kjernen.
Sievert (Sv):
Uttrykk for biologisk virksom dose som en organisme utsettes for.
Alfa-stråling:
Utsendelse av heliumkjerner (to protoner og to nøytroner). Stoppes av hud, men er tungt ioniserende.
Ioniserende stråling:
Stråling med evne til å fjerne elektroner fra atomer og molekyler.
